Vinlandet Østerrike

Det var forsåvidt ikke frostvæske, men et stoff som heter diethylene glycol, som noen produsenter hadde tatt i bruk for å søte opp vinen sin. Skandalen hadde kanskje ikke blitt oppdaget, hadde det ikke vært for at en produsent var grådig og ville avskrive 20 000 liter diethylene glycol på selvangivelsen. Deretter begynte hønsegården virkelig å få fart på fjærene sine, og Østerrikes vinrykte (og vinsalg!) kollapset i løpet av ett år. En total ruin skulle man tro. Men det som skjedde var kanskje redningen til hele Østerrikes vinproduksjon. Det ble satt igang en omfattende nasjonal kvalitetssikring, produsentene gikk fra å fokusere på kvantitet til kvalitet, samt å utvikle lokale variasjoner. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Østerrikes hovedpotensial er deres tørre hvitviner fra områdene Wachau, Kremstal og Kamptal, og de flotte og meget søte vinene som produseres ved innsjøen Neusiedlersee. Da jeg var på studietur i disse områdene sommeren '02 ble jeg overbevist om at dette vinlandet har et enormt potensiale. Flotte, konsentrerte hvitviner med tydelig preg fra opprinnelsested – uttrykket som franskmennene kaller «terroir». I Wachau har man i tillegg en egen kvalitetsbetegnelse på sine viner: Steinferder, Federspiel og Smaragd. Helt enkelt kan man si at dette er en tilleggskategori for konsentrasjonen i vinen.

Østerrikes hoveddruer av kvalitet er helt klart Riesling og den lokale druen Grüner Veltliner. Riesling fra Wachau, Kremstal og Kamptal er helt klart i samme divisjon som en topp tysk Riesling fra Mosel eller Rheingau, og en Grand Crü fra Alsace i Frankrike. Hvis man i tillegg ser på ”value for money” er Østerrike et hestehode foran. Dette er viner som jeg anbefaler å smake sammen med gode norske retter av laks og ørret, eller hvitt kjøtt som kylling, kalkun og fasan. Med en god, kremet saus har man det som skal til for en festmiddag.

Er man glad i søte viner har også Østerrike der mye å by på. Rundt innsjøen Neusiedlersee har man perfekte forhold for edelråte (Botrytis cinera), denne muggsoppen som setter seg på skallet og spiser druens sukker og vann. Resultatet blir mindre væskeinnhold i druen, samt at smaken og sukkeret blir mer konsentrert. Til slutt har man en inntørket, råtten rosin som blir plukket drue for drue, presset og gjæret til vin. Da gjærsoppen ikke klarer å omdanne alt sukkeret til alkohol blir resten igjen som restsødme – mye restsødme, og altså: en søt vin.

En av de absolutt beste i dette faget er en herremann med navn Alois Kracher. Han lager kanskje noen av de beste søte viner i verden. Prøv gjerne hans Trockenbeerenauslese Grande Cuvee Nouvelle Vauge 7, laget på Welschriesling og Chardonnay. Koster mye, men er virkelig en vin i verdensklasse. Man betaler svært mye for å få denne kvaliteten et annet sted i verden. Dette er vin som man egentlig ikke trenger noen dessert til, da vinen er en dessert i seg selv.

Så min konklusjon på dette landet er enkel: Finnes det noe bedre sted å dra til enn Wien? Her kan du shoppe, spise god klassisk mat, danse Wienervals, stå på ski, se på gammel arkitektur og rett utenfor byen finnes et av verdens beste vinområder. Jeg har funnet ett av mine paradis. Håper du også har lyst til å reise til denne Edens hage av mat, vin og kultur.