Urokråkebolla fra Drøbak

Den finnes overalt. Den har pigger. Den ødelegger garn. Den fortærer tang og tare og ødelegger småfiskenes skjulesteder. I det hele tatt; Kråkebolla er ei ugangskråke. Men så er det altså det med denne rampete pigghuden, at den går for å være effektiv både som potensmiddel og afrodisikum. På det japanske markedet selges kråkebollerogn av topp kvalitet for mange tusen kroner pr kilo. Bare russisk kaviar er dyrere. 

Lasse Andreassen »

Havets orange gull

”Topp kvalitet” og maksimal pris oppnås bare for den orange gonaden fra Drøbakkråkebolla — den mest ettertraktede av kråkebollene. Gonaden er et stykke fast, orange rogn og melke som smaker mildt, litt bittert, litt søtlig og litt salt. Dette er den eneste utnyttbare delen av kråkebolla. Resten er stort sett saltvann, skall og pigger. Kråkebolla blir meget sjelden mer enn 15 cm i diameter. Skal den ha noe rogn å snakke om, bør den være minst 5 cm. Rognen kan nytes rå, som østers. Skal den varme-behandles, gjelder samme regel som for all annen sjømat: Sterk varme og lynrask varmeeksponering.
 
 

Strongylocentrotus droebachiensis Müller

Drøbak var på verdenskartet lenge før det slagskipet Blücher møtte sin skjebne i det trange sundet ved Oscarsborg festning i 1940. På 1770-tallet kom en vakker og sjarmerende danske til den idylliske lille byen på Oslofjordens østside. Den tilreisende Frederik Rasmus Müller drømte om å bli organist eller biolog. Men han var dessverre noe ubemidlet — rent ut sagt pengelens. Drøbak fungerte på denne tiden som vinterhavn for Oslo. De driftige brødrene Niels og Christen Carlsen gjorde det bra som tømmereksportører i uthavna, og bygde seg i årenes løp opp en solid formue. I stedet for å salte pengene til eget forbruk, delte de raust utbyttet fra sin egen suksess med distriktet og byen. Drøbak fikk både gamlehjem, skole og kirke av de sosialt engasjerte brødrene.
 
Christen Carlsen døde i 1771. Enken, Anne Paludan, tilbragte mye tid ved orgelet i den nye kirken. Dit kom dansken Müller — og resten er søt musikk. De giftet seg  og Müller ble brått bemidlet og fri til å drive biologisk forskning på heltid. Snart var Drøbakkråkebolla — Strongylocentrotus Droebachiensis Müller — et kategorisert faktum. Müller ble med tiden en av Skandinavias mest anerkjente biologer, og Drøbak fikk sitt navn plassert for evig i den store boken som lister opp latinske navn fra dyreriket. 
 
 

Oslofjordens rikdommer

Vestlandsfjordene. Lofoten. Barentshavet. Nordsjøen. Skagerrak. Nordmenn nikker gjenkjennende på hodet og turistene beundrer det storslagne landskapet fra Hurtigruta. 
 
Få vet at Oslofjorden er en av Norges mest spennende og mest innholdsrike kystområder. Faktisk er Oslofjorden en av de rikeste fjordene i landet både når det gjelder arter og mengder. Rundt 100 fiskearter er stedbundne innenfor Færder fyr. I tillegg har minst 40 arter uanmeldte gjesteopptredener i fjorden med jevne mellomrom. 
 
 
 

Velkommen til akvariet

I motsetning til hovedstaden, har Drøbak sitt eget akvarium. Der har ildsjeler jobbet med sitt akvarieprosjekt på ideell basis i en halv mannsalder, og i 1995 kunne de erklære Drøbak Akvarium for åpnet, blant annet inspirert av Drøbakkråkebolla. Akvariet ligger i Drøbak Båthavn, der Oslofjorden er på sitt smaleste. Utenfor ligger Drøbakjetéen, en naturskapt undervannsmolo som danner et fysisk skille i fjorden. Jetéen forårsaker unike bunn- og strømforhold som blant annet har fått Drøbakkråkebolla til å like seg her. 
 
Vil du se Drøbakkråkebolla på nært hold, er Drøbak Akvarium et klokt valg. Det er ikke stort, men det er stort nok. Her kan du også studere Oslofjordens mangfoldige undervannsfauna på nært hold. 
 
float:right; width:275px; height:414px;
width:560px; height:292px;