En historie om Nijo Ichiba

Fiskemarkedet sies å ha eksistert i over 100 år, og fortsatt går det under kallenavnet “Sapporos kjøkken”. Og på en måte ligger det en slags folkelig, god stemming over Nijo. Her er folk hyggelige og smilende på den sjarmerende måten bare japanere kan. Det er ikke alltid engelsken klinger like bra, men om man er noenlunde interessert i japansk mat (og det er vel de fleste som besøker et fiskemarked langt nord i Japan), så forstår man hva det meste er for noe. Det man ikke klarer å identifisere, forblir en del av opplevelsen. 

 

 

Her er noen av våre høydepunkter:  Hokkaido kongekrabbe, levende, kokt, grillet og saltet. Hårete kinesisk krabbe. Saltet lakserogn og fersk lakserogn i forskjellige størrelser, saltet torskerogn og saltet kråkebollerogn. Tørkede kamskjell. Tørket kråkebollerogn og nydelig sylfersk kråkebollerogn. Hokkifisk (også kalt hake I andre land). Sprellende reker. Sjøpølser, ferske og salte. Hokiskjell. Hel saltet laks. Hana krabber. Røkte og tørkede laksestrimler. Gokko fisk. konbu - tang i ørten forskjellige størrelser, farger og smaker. Unagi - ål. O-toro - feit tunfiskmage. Hele blekksprutarmer og et gigantisk ferskt blekkspruthode. Torskesperm. Gigantiske østers. Syltet rogn. Syltet småfisk.  Saltet småfisk. Tørket småfisk. Smør fra Yotsuba - Hokkaido. 13 forskjellige typer potet som bare dyrkes i Japan. Hakkakfisk. Dashibuljong i pulverform. Tangsyltetøy. Tørkede hele maiskolber. Sukkertøy med blekksprutsmak. Misogravet laks. Hjemmelaget soyasaus til 400 kr literen. Og mye, mye annet rart. 

 

En blir sulten av en slik gastronomisk safari. Det finnes en rekke små spisesteder på Nijo. 

 

Vi fant en liten familiedrevet fiskebutikk. Bak i det lille lokalet, sto det en enkel spisebenk med plass til 6 personer. På veggene hang det bilder av sannsynligvis japanske kjendiser som var avbildet ved det samme bordet sammen med personalet hvor samtlige viste v-tegn (det gjør forøvrig de fleste japanere på uformelle bilder). Bak et forheng rett ved siden av var det et knøttlite kjøkken som også fungerte som terom for familien. En varmeovn under bordet holdt oss noenlunde varme på beina. Spisestedet var rett og slett i bakrommet på fiskebutikken!

 

Vi drakk glovarm grønn te varmet mens vi skummet gjennom menyen. Den var liten og enkel og det dreide seg selvfølgelig om fisk, skalldyr og krabbe. Vi bestilte et utdrag av råvarene i butikken, servert som sashimi.

 

Følgende retter ble satt frem på bordet:

 

Sashimi av kamskjell. Tykke skiver av et levende kamskjell, skjært på langs, servert i sitt eget skall, sammen med sine egne gjeller! 

 

Hele, levende og fortsatt sprellende reker. Kun skallet på halen var fjernet, hodet fortsatt på!

 

Store biter av et hokiskjell. Et skjell som ser ut som et stort sandskjell, hvor muskelen som brukes deles i biter.

 

Kråkebollerogn servert i sitt eget skall. 

 

Et digert sjøsneglehus.

 

Store biter med kullgrillet kongekrabbe.

 

Eneste tilbehøret som fulgte med rettene var en liten prikk med revet fersk wasabirot. Ellers sto det soyasaus på bordet, men den ble overflødig. 

 

Vi begynte å diskutere den naturlige sødmen man finner i reke, en sødme som naturlig faller inn i havets smaksbilde. Kråkebollerognen var så mild og ren at ord som fløyel og religiøs renhet ble brukt. Vi diskuterte den fantastiske teksturen på gjellene i kamskjellet, samt i hokiskjellet. Og felles for alt var den nydelige smaken av ren sjø, slik kun superferske skalldyr kan smake. 

 

Dette var en kulinarisk åpenbaring. Måltidet var så enkelt servert og så ærlig at man smakte på råvarene på en helt ny måte. Plutselig forsto man japaneres begeistring etter teksturer i fisk og skalldyr. Man forstår det japanske kjøkkens higen etter det perfekte. 

 

Og man forstår nå hvordan man heretter skal spise ferske skalldyr.

 

Foto: Mikael Härd