Blå druer - røde viner

Barbera

Dyrkes primært i Piedmonte i Italia, der den blir til viner som Barbera D’Asti, Barbera D’Alba og Barbera D’ Monferato. Barbera-viner er ofte syrlige og friske, men samtidig fyldige og kjøttfulle. Det er viner preget av mye frukt og lite garvesyre. Brukes ofte som blandingsvin på grunn av sitt gode syrenivå, men de beste produsentene som lager en druevin av Barbera kommer opp med noen av Italias aller beste vinkjøp. På Vinmonopolet (spesielt i bestillingslisten) finner du masse bra Barbera fra produsenter som Vajra, Pelissero, Giocosa og Alfiero Boffa.

 

Brunello

Kloning av Sangiovese. Den eneste druen som kan brukes i Brunello di Montalcino, en av Italias største viner som produseres i området rundt byen Montalcino syd i Toscana. Brunello-vinene er kraftige, mørke og tette, med mye smak av mørk frukt. Druen er rik på garvestoffer som gjør vinene meget lagringsdyktige. En lagret Brunello di Montalcino Riserva fra en god årgang kan konkurrene med nær sagt hva som helst i vinens førstedivisjon.

 

Cabernet Franc

Tradisjonelt en drue som brukes i blanding med andre røde druer, spesielt Cabernet Sauvignon. Toppvinen blant de relativt få vinene med Cabernet Franc som hoveddrue er utvilsomt Chateau Cheval-Blanc fra St. Émillion i Bordeaux, som viser druens store potensiale. Men jevnt over produserer denne druen lettere, mer fruktige viner, og trenger ofte et innslag av f.eks. “storebror” Cabernet Sauvignon for å få nok trøkk. Dyrkes også i blant annet Loire-dalen, i Argentina, New Zealand og i Long Island og Washington i USA.

 

Cabernet Sauvignon

Foto av BerndtF under lisens CC BY-SA 3.0

De røde druenes Rolls-Royce. Hoveddrue i de aller fleste store røde viner fra Bordeaux. Der har druen vært i bruk siden 1700-tallet, i viner som også inneholder ulike blandingsforhold av Merlot, Cabernet Franc og i noen tilfeller Petit Verdot.

Dyrkes også med stort hell i Italia (der den også blandes med Sangiovese), i Australia (blandes ofte med Shiraz) og i andre deler av den nye vinverden som Sør-Afrika, Chile og Argentina. Produseres også i stort volum som en druevin i den nye vinverden (USA, Australia og Sør-Amerika). Den største “konkurrenten” til Cabernet-vinene fra Bordeaux er nok de intense fruktbombene av noen Cabernet-viner fra Napa Valley, som flere ganger har slått sine mer prestisjetunge fettere fra Bordeaux i internasjonale blindsmakinger. Cabernet Sauvignon fra en god vinmark i hendene på en vinmaker som vet hva han holder på med gir dype, rike og konsentrerte viner med mye garvesyre og dermed stort lagringspotensiale. Lagres som regel i nye eller brukte franske eikefat i 15-30 måneder. Vinen har preg av solbær, kirsebær, plomme og kryddertoner. I tillegg kommer ofte aromaer av sedertre, vanilje, tobakk, mint og urter. I lagret, moden vin tar et visst syltetøypreg ofte over for de mørke fruktaromaene. De beste unge Cabernet Sauvignon-vinene er dypt purpurrøde i fargen, og beveger seg ved lagring gradvis mot mursteinsrøde fargetoner.

 

Dolcetto

Dyrkes kun i det nordvestlige Piemonte i Italia, der den gir myke, aromatiske og fruktige viner med lavt syrenivå lakris- og mandelaromaer som bør drikkes unge, for eksempel Dolcetto D’Alba. Den enkle, lettdyrkede Dolcetto-druen er økonomisk sikkerhetsnett for produsenter av vanskeligere Nebbiolo- og Barberaviner.

 

Gamay

Gir fruktig, syrerik rødvin med relativt lite alkohol som bør drikkes meget ung. På druevarianten Gamay Noir à Jus Blanc lages blant annet den berømte Beaujolais Noveau, som selges rett etter pressing og bør drikkes like raskt. Dyrkes også som blandingsdrue i blant annet Sveits og California.

 

Grenache

En av verdens mest utbredte røde druer. En svært robust plante som gir fruktige, krydrete viner med myke garvesyrer. Svært utbredt i den nordlige delen av Rhône-dalen, der den blant annen inngår som en nøkkelkomponent i mektige Châteauneuf-du-Pape. Finnes ellers nesten overalt i Syd-Frankrike og Spania, blant annet i Rioja. Spanias mest plantede drue under navnet Garnacha Tinta, og brukes blant annet ofte i blandinger sammen med Tempranillo.

 

Foto av David Carrero Fernández-Baillo under lisens CC BY-SA 3.0

Merlot

Verdens mest populære røde drue? Inngår ofte i blandingen sammen med Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc i Bordeaux, der den er regionens mest plantede drue og essensiell for de store vinene fra St. Émillion og Pomerol.

Men kan også gi stor vin på egen hånd, f.eks. i Pomerol med den svinedyre prestisjevinen Petrus. På grunn av druens fruktige, myke stil og mer avslepne garvesyre er den i utgangspunktet “konsumentvennlig” og kan drikkes yngre enn Cabernet Sauvignon. Er derfor blitt motedrue nr. én sammen med Chardonnay på den hvite siden. Uten tilsetning av Cabernet Sauvignon gir Merlot viner med krydder-, kirsebær og sjokoladearomaer. Med tilsetning av Cabernet Sauvignon (opp til 25 prosent) blir vinene mer som Cabernet, med solbæraromaer og kraftigere garvesyre. Merlot er utbredt over store deler av vinverden – fra Italia til Argentina.

 

Mourvedre

Populær drue i varme regioner i Frankrike som Côtes-du-Rhône. Mye brukt i Châteauneuf-du-Pape. Også utbredt i Spania, der druen trolig stammer fra.

 

Nebbiolo

Nord-Italias store røde drue som resulterer i mektige, lagringsdyktige viner som Barolo og Barbaresco.

Dyrkes også (foreløpig uten større hell) i California. Mye tyder på at Nebbiolo har vært dyrket i Piemonte siden 1300-tallet. Gode Nebbiolo-viner er mørke, tørre, mektige og komplekse, med høyt innhold av syre og bitterstoffer som sikrer stort lagrings- og utviklingspotensiale. En fabelaktig matvin, og et meget godt alternativ til Syrah-vin neste gang du skal spise vilt. De beste vinene av denne druen, fra produsenter som Gaja og Aldo Conterno, oppnår noen av Italias høyeste vinpriser. Men det finnes også meget gode viner i mer overkommelige prisleier, blant annet fra kooperativer som Produttorio di Barbaresco.

 

Pinot Noir

Den røde Burgund-druen som ender opp i noen av verdens mest fabelaktige og svinedyre viner.

I hendene på en dyktig vinmaker gir Pinot Noir fra godt jordsmonn meget aromatiske, forholdsvis lette viner med moderat innhold av garvesyre. Aromaen har ofte et distinkt preg av bringebær. Ellers regnes Pinot Noir som en krevende og upålitelig drue å dyrke. I Burgund betrakes den som en “gjennomsiktig” drue uten veldig mye eget druepreg – i stedet er det en drue som reflekterer jordsmonn og klima; det franskmennene kaller “terroir”, og vinmakerens filosofi og ferdigheter. Derfor er vinmarksbetegnelse ekstremt viktig i Burgund.
Ung Pinot-vin med lite garvesyre er utmerket smaksfølge til lyst kjøtt som kylling, mens de kraftigere, lagrede utgavene er flott til lettere vilt som hjort. Pinot Noir trives i relativt kjølig klima og dyrkes også med stort hell i California og Oregon i USA.

 

Sangiovese

Den store druen i Toscana i Italia. Fra Chianti Classico i nord til lokale spesialiteter i verdensklasse som Bru nello di Montalcino (med Sangiovese-kloningen Brunello) og Vino Nobile de Montepulciano lenger syd.

Sangiovese er også hoveddrue i de fleste av de såkalte “super-Toskanerne”- blandingsviner etter Bordeaux-modell som ikke tilfredsstiller de konservative italienske vinlovene og derfor selges under betegnelsen på den enkleste bordvin; Vino di Tavola. Bedre (og dyrere) bordvin enn viner som Tignanello, Ornellaia og Sassicaia finner du garantert ikke! Sangiovese gir delikate, men kraftige viner med distenkt preg av kirsebær. Vinene preges ofte av en viss “bittersøt” ettersmak av kirsebærsteiner. De tyngste og beste Sangiovese-vinere har ofte rikelig med garvesyre og krafige syrer, noe som gjør dem til utmerkede matviner med stort lagringspotensiale. Andre kan være lette, lyse og leskende viner som bør drikkes unge. Sangiovese er en en drue som adlyder vinmakeren, og spennet både i stil og kvalitet kan være svært stort.

 

Petit Sirah

En slektning av Syrah. Petite Sirah er mye brukt som blandingsvin med Zinfandel der den tilfører garvesyre og struktur.

 

Syrah

I den øvre delen av Rhône i Frankrike lages store viner som Hermitage, Crozes Hermitage og Côte-Rôtie på denne druen.

Syrah gir mørke, tette og fruktige viner med et tydelig pepperpreg i smak og lukt. En moden Syrah-basert vin er kanskje det aller beste følget til kraftige viltretter. Lenger syd i Rhône inngår Syrah i flere blandingsviner, med den mektige Chateauneuf-du-Pape som den mest kjente. Letttere viner under Côtes du Rhône-etiketten lages også med Syrah i blandingen. Syrah dyrkes ikke bare i Rhône. I Australia kalles den Shiraz, der den dyrkes på store arealer og med stort spenn i kvaliteten. Grunnpreget er imidlertid nesten alltid det samme med mørke, fruktige og pepperaktige viner. Toppen av Shiraz er en av de største rødviner som lages utenfor Europa; Penfolds Grange.

 

Tempranillo

Tempranillo er Spanias “nasjonaldrue” og dyrkes over det meste av landets vinregioner der den forekommer under ulike navn som Cencibel, Tinto del Pais, Tinto Fino, Ull de Llebre og Ojo.

Tempranillo er hoveddrue i de beste vinene fra Rioja og Ribera del Duero. Denne druen gir i utgangspunktet elegant, fruktig vin, og det typiske preget av vanilje og brunt sukker mange forbinder med spesielt Rioja kommer først ved den tradisjonelle lagringen på nye eikefat.
Når Tempranillo brukes i en mer moderne stil uten tung bruk av eik, gir den viner med smak av plomme, solbær og tobakk. Både i ny og gammel stil gir Tempranillo fra Rioja viner med relativt mye syre og moderate garvesyrer. I Ribera del Duero lages det vin med tyngre garvesyre og en struktur og smak som nærmer seg Cabernet Sauvignon. Gode Tempranillo-baserte viner er ypperlig matvin til kjøtt, og det er ingen tilfeldighet at mange lar lammesteken få følge av en Rioja.

 

Zinfandel

Zinfandel dyrkes primært i California der den gir fyldige, fruktige og “saftige” rødviner som kan nå et meget høyt kvalitetsnivå og som blant annet er utmerket følge til kraftige kjøttretter av lam og okse.

Zinfandel ble lenge regnet som den eneste “innfødte” druen i California, men til amerikanernes store skuffelse har det etter hvert vist seg at den stammer fra Italia der den går under navnet Primitivo. En viss trøst er det nok at den amerikanske varianten jevnt over holder et høyere kvalitetsnivå enn sin italienske søsterdrue, skjønt italienerne jobber iherdig med saken.